OM FKT
Hvert år tildeler Miljødirektoratet penger til tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) relatert til rovvilt, beitedyr og samfunn. Direktoratet fordeler pengene på statsforvalterne og Rovviltnemndene, som igjen prioriterer bruken av midlene mellom akuttberedskap og tilskudd til reindrifta, sauenæringa og øvrige aktører som arbeider med tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak.
Søknad leveres i Miljødirektoratets søknadssenter.
Viktige frister:
-
15. januar: søknad skal være levert i elektronisk søknadssenter
-
1. mai: Tilsagn og vilkår skal være akseptert i elektronisk søknadssenter
-
1. august: Rapport med regnskap skal være levert i elektronisk søknadssenter. Rapporter som er levert etter rapporteringsfristen vil ikke bli godkjent dersom dette ikke er avklart med Statsforvalteren på forhånd.
-
søknad om tilskudd til akutte tiltak kan leveres hele året, men da etter avtale med statsforvalteren.
Søknadsbehandlingen vektlegger følgende:
-
grad av forventet tapsreduserende effekt
-
prioriteringer definert av rovviltnemnda i forvaltningsplanen
-
skadehistorikk
-
søknader på siida-, beitedistrikts- og beitelagsnivå prioriteres
-
søkerens etterfølgelse av bestemmelsene i dyrevelferdsloven og reindriftsloven
Ordningen er hjemlet i forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak.
Se også kommentarer til forskrift om FKT - 1 januar 2013.pdf (miljodirektoratet.no)
HVEM KAN SØKE TILSKUDD TIL HVA?
Tilskudd til forebyggende tiltak er en ordning for foretak med produksjonsdyr. Tiltakene skal ventes å ha direkte tapsforebyggende effekt. Det er stort sett reineiere og sauebønder som søker, men tilskudd kan også tildeles foretak med andre husdyr, bikuber, gris, fjørfe og hjortevilt.
Tilskudd til konfliktdempende tiltak kan søkes av kommuner, lokalsamfunn, organisasjoner og forskningsinstitusjoner og beitenæringa. Tiltakene skal blant annet bidra til økt kunnskap om rovvilt og rovviltforvaltning og skape arenaer for dialog.
Foretak med produlsjonsdyr, forskningsinstitusjoner og andre kan søke tilskudd til tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget.
.jpg)
REINEIERE
Alle reinere med eget foretak kan søke tilskudd til tapsforebyggende tiltak. Ordningen omfatter også foretak med beiterett i både Sverige og Norge.
Her ser du eksempler på hvilke forebyggende tiltak som er aktuelle for reindrifta.
SAUEBØNDER
Her ser du eksempler på hvilke forebyggende tiltak som er aktuelle for sauenæringa.
KOMMUNER, LOKALSAMFUNN, ORGANISASJONER OG FORSKNINGSINSTITUSJONER
En rekke aktører kan søke tilskudd til tiltak som gjør lokalsamfunn bedre i stand til å håndtere konflikter som som oppstår i forbindelse med relasjonen mellom menneske og rovvilt. Tiltakene skal bidra til:
formidle kunnskap om og forståelse for rovvilt og rovviltforvaltning
skape arenaer hvor ulike sider i rovdyrdebatten kan møtes for dialog
tiltak som rettes mot barn skal særlig prioriteres
TILTAK FOR Å ØKE KUNNSKAPSGRUNNLAGET
Utvikling av praksis og erfaring som senere kan danne grunnlag for iverksettelse av nye tiltak kan prioriteres innenfor ordningen. Som slike tiltak regnes:
utprøving av nye forebyggende tiltak mot rovviltskader, samt evaluering av effekter av igangsatte tiltak
tiltak som avklarer tapsforhold, herunder elektronisk overvåking
forsknings- og utredningsoppgaver som bidrar til utvikling og iverksettelse av effektive forebyggende tiltak.
AKUTTE TILTAK
Foretak med produksjonsdyr i landbruket kan søke tilskudd til gjennomføring av akutt tapsreduserende tiltak ved akutt og pågående skadesituasjonen, når:
et visst skadeomfang fra fredet rovvilt er dokumentert og
det er potensial for fremtidig og vedvarende skade.
Slik søker du tilskudd til akutte tiltak:
kontakt statsforvalteren og avtal hvilke tiltak som skal gjennomføres
lever søknad i elektronisk søknadssenter
HVA HAR EFFEKT?
Det er gjort en del forskningsarbeid for å prøve ut og måle effekt av forskjellige tapsforebyggende tiltak. Her er en oversikt over rapporter fra relevante prosjekter: