Søk
  • nrfi10

Bjørneforskning i Karasjok

Oppdatert: 12. aug.

NIBIO har nå avsluttet årets feltarbeid i forbindelse med sitt forskningsprosjekt i Karasjok kommune. Ved hjelp av bjørnehårfeller har de samlet inn DNA som skal analyseres og gi detaljert informasjon om den lokale bestandens atferd og utvikling.


Bjørnehårfeller i Karasjok

For å skaffe mer detaljert kunnskap om lokale bjørnebestander, gjennomfører NIBIO systematisk innsamling av bjørnehår i utvalgte studieområder. I år ble innsamlingene gjort innenfor to områder lokalisert i Karasjok kommune.


Studieområdene ligger mot finskegrensen i øst med Anárjohka nasjonalpark og Váljohka som sør- og nordgrenser. Innenfor studieområdene er det satt ut i alt 47 hårfeller, hver av dem innenfor et areal på 5x5 km.


Skånsom kartleggingsmetode

Fellene består av en myk type piggtråd som er strekt rundt trær. Midt i fella stables en kvistdunge som dynkes i et luktstoff egnet til å tiltrekke bjørn innenfor en radius på 1 – 2 km. Bjørner som lar seg friste av duften av fermentert storfeblod og tran oppsøker fellen. For å undersøke luktstoffet må de forsere piggtråden og hårdotter blir hengende fast i piggene.


Illustrasjon av hvordan hårfellene fungerer i praksis. Tegning av Leif Ollila.


Annen hver uke undersøker feltpersonell fellene for hår som avslører nysgjerrige skapningers visitt. Hårprøvene sendes inn til NIBIO Svanhovd som analyserer dem på arts- og individnivå. Hårfellene står ute i to måneder totalt og flyttes midtveis for å dekke arealene best mulig. Erfaringsmessig samles det inn mest hårprøver i august.


Feltassistent Jan Helmer Olsen heller lukstoff over kvistdunge i hårfelle. Foto: Hans Geir Eiken

- Dette er en skånsom metode som utgjør minimal forstyrrelse og påvirkning av bjørnens naturlige atferd. Metoden er utviklet i USA og Canada for 20 år siden og NIBIO Svanhovd har anvendt den til overvåkning av brunbjørnbestander i Norge, Finland og Russland siden 2007. Sikkerheten mot skader på vilt er godt dokumentert, og vi har aldri erfart at vilt har skadet seg på den tiden vi har anvendt metoden, forsikrer Paul Eric Aspholm.


Aspholm er ansatt ved NIBIO Svanhovd og er en av forskerne som organiserer hårfelleprosjektene.


Lokal og tradisjonell kunnskap

Hans Geir Eiken, som er forsker hos NIBIO og leder bjørnehårfelleprosjektet, forteller at feltpersonellet består av folk fra kommunen.


- Vi kunne ikke gjennomført prosjektet effektivt uten folk med lokal og tradisjonell kunnskap om terreng, adkomst, dyreliv, husdyr og reindrift. Generelt tror vi at lokal forankring og samarbeid med utmarksbrukere styrker forskningsprosjektenes resultater, kommunikasjonen rundt dem og danner arena for nyttig kunnskapsutveksling mellom erfaringsbaserte og vitenskapelige kunnskapsmiljø.


Også Paul-Eric Aspholm framholder samarbeid med lokalbefolkninga som en forutsetning for gjennomføringen av slike prosjekt. Han sier at det er viktig at forskning ikke er noe fjernt og abstrakt, men har lokal forankring og gir resultater som er nyttige for forvaltninga og lokalsamfunn.


- Vi er opptatt av at forskning og lokale kunnskapsbærere kan samhandle og finne nye og viktige svar sammen, sier Aspholm.


Hva vet vi om Karasjok-bjørnen

Siden 2009 har hårfelleprosjektene påvist totalt 25 forskjellige bjørner i Karasjok kommune. I 2020 førte innsamlingen til påvisning av fire ukjente individer, som ikke ble fanget opp i det nasjonale overvåkningsprogrammet. I 2021 gjaldt dette for ett individ – en binne som fikk tildelt navnet FI297.

Feltassistent Aslak Ole Eira noterer resultatet fra første sjekk av en hårfelle i Jergul-området.


De påviste bjørnene ser ut til å ha sterk lokal tilknytning. De lokale bjørnene er i liten grad registrert utenfor kommunen og det er minimal overlapp av individer mellom de to studieområdene i Karasjok. Av de elleve bjørnene som ble registrert i fjorårets hårfelleprosjekt i Karasjok, var det kun én som la igjen hår i begge studieområdene, selv om de ligger i nær tilknytning til hverandre.


Gir ny kunnskap

Hårene som samles inn gir utfyllende og mer systematisk informasjon, enn de mer tilfeldige feltinnsamlingene som gjøres nasjonalt.


- Datasettene inkluderer unik steds- og tidsinformasjon om bjørneindividene, og dermed også om slektskapsforhold. Dette har vi allerede erfart i prosjektene i Karasjok, informerer prosjektleder Eiken.


Funnene gir kunnskap om bjørnene i Karasjok og hvordan de har forflyttet seg i løpet av sommeren. Dette er av interesse både for forskning, forvaltning på norsk og finsk side og for lokalsamfunnet. Dessuten gir metoden økt dokumentasjonsgrad av hunnbjørner, som ikke dekkes like godt av den nasjonale overvåkingsmetoden.


- Det er flere årsaker til at metodikken med tilfeldig innsamling av hår og ekskrementer ikke er så egnet til å påvise hunndyr. Det ene er at hunnene er atskillig mer stedfaste enn hannbjørnene. En binne slår seg som regel ned i et lite område i tilgrensning til morens leveområde og holder seg der. Hannbjørnene streifer derimot og oppsøker gjerne menneskeskapt infrastruktur der vi enkelt kan oppdage eksrementer, for eksempel på skogsbilveier. Altså må vi i større grad oppsøke hunnbjørnenes leveområder for å klare å finne genetisk materiale fra dem.


- Hårfelleprosjekter som dette er spesielt nyttige som supplement i områder hvor det samles inn få prøver gjennom det norske overvåkingsprogrammet, og hvor de innsamlede prøvene indikerer dårlig dekningsgrad, forklarer Aspholm.


Øker bestanden i Karasjok?

Tallene fra det nasjonale overvåkingsprogrammet viser en økning i bjørnebestanden i Finnmark. Bestanden i Pasvik har vært nøye overvåket siden 2004 og har holdt seg stabil i denne perioden. Dette antyder at denne økningen finner sted i Karasjok og omegn, noe som er i tråd med hva lokalbefolkningen har uttrykt. NIBIOs prosjekt kan gi et vitenskapelig svar som enten bekrefter denne oppfatningen, eller på annen måte sier noe om hvorfor det oppleves slik.


- For å si noe om bestandsutviklinga lokalt i Karasjok, er vi helt avhengige av flere års kontinuerlig datainnsamling. Etter to år med innsamling i samme studieområde i Karasjok kan vi si noe om bestandens størrelse, men ikke noe om utviklinga over tid. For å kunne påvise en eventuell bestandsøkning, er vi helt avhengige av en FKT-bevilgning også i 2023, avslutter prosjektleder Hans Geir Eiken.


Dersom bestanden i Karasjok faktisk øker, er det ventet at den vil ekspandere nordover og inn i sauebeiter og kalvingsland for rein. Dette medfører i så fall økende sjanse for bjørneangrep, og hårfelleprosjektene kan slik bidra med informasjon som lar dyreeiere og forvaltning forberede seg og planlegge tiltak.


Resultatene fra analysen av årets hårprøver vil kunngjøres i løpet av oktober/november i år.


Prosjektet er finansiert av Statsforvalteren og Rovviltnemnda i region 8 med Miljødirektoratets bevilgninger over FKT-budsjettet. Samarbeidspartnere er Næring og rovvilt i Finnmark og lokalt feltpersonell.

Det nasjonale overvåkingsprogrammet

Siden bjørnen ligger i hi gjennom nesten hele sporingssesongen egner ikke sporing seg som metode for registrering av bjørn. Derfor er den nasjonale bestandsovervåkingen av bjørn i Norge basert på DNA-analyser av hår og ekskrementer, som er tilfeldig innsamlet i felt. Metoden har vært anvendt siden 2009 og i fjor ble det levert totalt 748 skit- og hårprøver i Troms og Finnmark.

Bidra til overvåkinga
Dusør



377 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle