Forvaltningsplan for rovvilt i Troms og Finnmark rulleres og skal ferdigstilles i løpet av høsten. Medvirkningsprosessen gikk fram til jul og sekretariatet er nå i gang med skrivearbeidet. Den nye planen utformes med utgangspunkt i rammene gitt av Stortinget, tilgjengelig kunnskap om rovvilt og beitedyr, og innspill fra arbeidsgruppene og øvrige.
Skal bestemme hvor rovviltartene skal yngle
Overordnet for norsk rovviltforvaltning er det todelte forvaltningsmålet, som handler om å både sikre levedyktige bestander av fredet rovvilt og ivaretakelse av reindrifts- og landbruksnæring. Dette målet skal nås gjennom en geografisk differensiert forvaltning, som betyr at hver rovviltregion deles inn i soner som enten er prioritert for ynglinger av en eller flere av rovviltartene, eller for beitenæringa. Inndelingen har blant annet betydning for prioritering av bestandsregulerende tiltak, bruk av FKT-midler og terskel for skadefelling ved akuttskadesituasjon.
Det er rovviltnemndas forvaltningsplan som skal fastsette disse sonene, samt si noe om virkemiddelbruken og prioriteringer av forskjellige tiltak i de forskjellige områdene og i regionen samlet sett.
Seks grupper ga innspill til ny forvaltningsplan
Seks arbeidsgrupper har gitt innspill til følgende tema innenfor forvaltningsplanens virkeområde:
Implementering av tradisjonell kunnskap
Beiteprioriterte områder
Rovviltprioriterte områder
Internasjonalt og regionalt samarbeid
Prioritering av forebyggende og konfliktdempende tiltak
Kongeørn
Implementering av tradisjonell kunnskap
Naturmangfoldloven § 8 stiller krav om at "myndighetene skal legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, i forvaltningen av naturmangfoldet. Det betyr i praksis at også rovviltforvaltninga er pliktig å innhente erfaringsbasert og tradisjonell kunnskap som del av kunnskapsgrunnlaget sitt. Loven er fra 2009, men pr. dags dato fins det ingen instrukser for hvordan dette skal gjøres i praksis. Ansatte i forvaltninga har også etterspurt slike instrukser, og næringa på sin side har i lang tid uttrykt frustrasjon over at deres kunnskap ikke tillegges nok vekt i forvaltninga og deres kunnskapsinnhenting. Derfor ble det satt ned en egen arbeidsgruppe som skulle gi innspill om hvordan relevant tradisjonell kunnskap skal kartlegges, systematiseres og implementeres i forvaltningsplanen.
Det er spesielt reindriftas og sauenæringas tradisjonelle kunnskap om rovvilt og beitedyr som har blitt vektlagt i arbeidsgruppas innspill, som ble oversendt i januar. Arbeidsgruppa kommenterer mange forskjellige elementer av rovviltforvaltninga, også utover den regionale forvaltingas handlingsrom. Hovedtrekkene i innspillet kan oppsummeres som følgende anbefalinger:
Forvaltningsmyndighetene bør bestille tradisjonell og erfaringsbasert kunnskap, slik de bestiller naturvitenskapelig kunnskap, som del av sitt kunnskapsgrunnlag. I dette inngår blant annet et storstilt arbeid med systematisk innsamling av beitenæringas tradisjonelle kunnskap om rovvilt og beitedyr. Samisk høgskole har samisk reindriftskompetanse og har opparbeidet kompetanse på dokumentasjon av tradisjonell kunnskap, og vil være en naturlig aktør i dette arbeidet.
Forvaltningsmyndighetene bør sette fokus på forskningsetiske retningslinjer og favorisere samproduksjonsprosjekter ved innhenting av kunnskap om beitedyr og rovvilt. Med samproduksjon menes forskningsprosjekter som gjennomføres i likestilt samarbeid mellom tradisjonskunnskapsbærere og forskningsinstitusjoner fra begynnelse til slutt. Arbeidsgruppe framholder at slikt samarbeid vil bidra til å kvalitetssikre forskningsprosjekt og sikre at all tilgjengelig kunnskap tas med i kunnskapsproduksjonen samt å bygge tillit og styrke kunnskapsutvekslinga mellom næring og forvaltning.
Flere forvaltningsansatte og forskere med samisk reindriftskompetanse og kunnskap om sauenæring, samt samisk språk og kulturkompetanse, er nødvendig blant annet for å bygge ned kommunikasjonsbarrierene mellom næring og forvaltning. Det anbefales også å legge tilrette for kompetanseheving innen beitenæringas tradisjonelle kunnskap og driftsform.
Det må gjøres tiltak for å bygge ned språkbarrieren mellom næring og forvaltning. Den reindriftsfaglige terminologien i Troms og Finnmark er utviklet på nordsamisk, og derfor gjøres dialog og kunnskapsutveksling om reindriftsnæringa best og mest effektivt på samisk.
Hele forvaltningssystemet bør vurderes med hensyn til hvordan man i hvert enkelt ledd og prosess kan sikre at også tradisjonell kunnskap legges til grunn for forvaltninga. Dette innebærer også at kunnskapsbærerne i mye større grad må involveres i prosesser i både forvaltning og forskning, herunder også metodeutvikling for, og gjennomføring av, rovviltovervåking.
Trekker linjer til fornorskninga
I sin argumentasjon for implementering av tradisjonell kunnskap, vurderer arbeidsgruppa rovviltforvaltninga i kontekst av fornorskninga. Om dette sies følgende:
Når tradisjonell kunnskap og praksis i samiske områder marginaliseres, må dette også sees i sammenheng med en fortsatt pågående strukturell fornorskningsprosess. Vi mener at forvaltning og forskning har fornorskende effekt på beitenæringene, da den bidrar til å undergrave og gjøre samenes tradisjonelle kunnskap og språk mindre relevant og anvendelig. (...)
Vi mener at politikkutformere, forvaltningsinstitusjoner og forskningsmiljø har ansvar for å vurdere egne praksiser i perspektiv av fornorskninga og se på hvilke tilpasninger man kan gjøre innenfor egne rammer for å påvirke systemene i riktig retning; herunder ved å implementere samiske praksiser og kunnskapsmiljø, i stedet for å direkte og indirekte bidra til å svekke dem som følge av videreføring av etablerte systemer.
Innspillsprosessen en god arena for kunnskapsutveksling
Arbeidsgruppene ble satt sammen av folk fra forskning, landbruk, reindrift og Mattilsynet, og arbeidet ga en anledning for konstruktive diskusjoner på tvers av fagdisiplin og innfallsvinkel, som til slutt endte opp i innspill til forvaltningsplanen.
Å initiere arenaer for dialog mellom aktørene i rovviltforvaltninga, er en av hovedoppgavene til prosjekt Næring og rovvilt i Finnmark. Derfor har det vært helt i tråd med formålet at prosjektet har tatt del i denne medvirkningsprosessen. Spesielt positivt er det at man har tatt ett steg videre i arbeidet med å implementere beitenæringas erfaringsbaserte kunnskap i forvaltningsplanen, og prosjektet vil gjennom sin aktivitet jobbe for oppfølging av dette arbeidet og eventuelle føringer som gis i ny forvaltningsplan. En del av forslagene i innspillene går utenfor rovviltnemndas myndighet. Tiltak som ikke blir effektuert i forvaltningsplanen, kan likevel ha en verdi gjennom å gjengis i planen og formidles videre opp i myndighetsnivåene. Diskusjonene i medvirkningsprosessen har også gitt anledning til å formidle næringas erfaringer til forskere og forvaltere innen mange tema.
Comments