Folkemøte om rovvilt og reindrift i Alta

Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har satt ned et juridisk ekspertutvalg som en del av regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi. Tirsdag 9. september ble det arrangert folkemøte i Alta, der utvalget møtte næringer, organisasjoner og lokalbefolkning for å hente inn synspunkter. Mandatet til utvalget er å vurdere Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen og andre folkerettslige avtaler, hvordan disse henger sammen, og om de krever eller gir rom for endringer i dagens regelverk for rovviltforvaltning.

Ekspertutvalget som arrangerte møtet skal utrede Norges folkerettslige forpliktelser overfor rovvilt og reindrift. Temaene engasjerte sterkt, og salen var fylt av innspill fra både reindrifta, bondelaget, naturvernere og politikere.

Utvalget ledes av professor emeritus Geir Ulfstein, med professor Christina Voigt og leder for Finnmarkskommisjonen Jon Gauslaa som medlemmer.

Tap, erstatning og rettferdighet

Flere innspill fra reindrifta handlet om hvordan dagens rovviltpolitikk slår skjevt ut. Store rovdyrtap gjør det krevende å opprettholde drifta i flere områder, og konsekvensene handler ikke bare om økonomi – men også om tap av kunnskap, språk og tradisjon knyttet til reindrifta.

Det ble pekt på at de eksisterende erstatningsmodellene ofte ikke gir et riktig bilde av tapene, fordi de bygger på statistiske beregninger og klimadata snarere enn faktiske observasjoner i beiteområdene. Mange etterlyste en forvaltning som i større grad tar hensyn til lokale erfaringer, tradisjonskunnskap og de reelle forholdene i fjellet. I tillegg ble det fremhevet at dagens systemer for skadefelling og oppfølging er for lite tilgjengelige og bemannet.

Ulike perspektiver

Fra naturvernsida ble det pekt på at rovviltforvaltningen i for stor grad er politisk styrt, og at rovdyr burde fordeles mer rettferdig mellom regionene. Det ble også stilt spørsmål ved hvorfor ørn ikke regnes som en del av rovviltforvaltningen.

Bondelaget løftet fram at også samisk jordbruk er utsatt, og foreslo økt bruk av teknologiske hjelpemidler som radiobjeller, droner og digitale sporingssystemer.

Fra samisk hold ble det fremhevet at systemet for kadaverregistrering er tungvint og ressurskrevende, og at det trekker tid og kapasitet bort fra den daglige driften. Flere mente også at dagens rovvilt- og reindriftspolitikk er for adskilt, og at det mangler en helhetlig tilnærming.

Ekspertutvalgets oppsummering

I avslutningen pekte Ulfstein på flere områder utvalget vil arbeide videre med:

• Behovet for å inkludere kongeørn og havørn tydeligere i rovviltforvaltningen.

• En vurdering av om bestandsmålene bør fordeles annerledes regionalt.

• Utfordringer knyttet til soneforvaltning og overlapp med reinens kalvingsområder.

• Spørsmål knyttet til den nylig endrede nødvergeparagrafen.

• Kumulative inngrep som vindkraft, hyttebygging og klimaendringer, som legger ytterligere press på reindrifta.

• Om dagens erstatningsordninger og modeller i tilstrekkelig grad ivaretar tradisjonskunnskap og lokal erfaring.

  
  

– Vi tar med oss innspillene, og ønsker mer kontakt og dialog underveis, sa Ulfstein i sin oppsummering.