GAUPE I FINNMARK

Gaupe har historisk sett hatt begrenset utbredelse i Finnmark, men omfanget av gaupeskader på beitedyr har økt i nyere tid, til tross for en registrert bestandsnedgang det siste tiåret. De nasjonale bestandsmålene setter rammene for norsk rovdyrforvaltning, og i Finnmark er målet fire årlige gaupeynglinger. For Troms er tallet seks. Den nasjonale overvåkinga tilsier at bestanden har ligget under dette målet i Finnmark siden 2013, og det har heller ikke vært åpnet for kvotejakt siden da. Les mer om gaupas atferd, biologi og utbredelse hos Besøkssenter rovdyr. 

Gaupa spiser helst rein i nord
I områder der det er faste rådyrbestander, er dette gaupas hovedbyttedyr. Forskning har vist at der den ikke har jevn tilgang på rådyr, slik som i Troms og Finnmark, utgjør rein 65 % av dietten. Men den har også sau på menyen, i tillegg til hare og annet småvilt.

Nordnorsk gaupeyngling krever mer areal 
Det er også vist at gaupa bruker atskillig større arealer, så mye som inntil tre ganger så store områder pr. individ, i Troms og Finnmark sammenliknet med resten av landet. Videre har den lavere produktivitet og yngler vanligvis bare annet hvert år her, trolig som følge av at området utgjør ytterkanten av gaupas utbredelsesområde. Det er også vist at overlapp med jervens leveområder bidrar til å drive opp gaupas totale drapsfrekvens.

Få ynglinger, men økende skader på beitedyr
I sporingsperioden 2022-2023 ble det påvist én familiegruppe og i 2021-2022 ingen. Samtidig opplever beitenæringa økende tap til gaupe og reindrifta har fått dokumentert flere større tapsstilfeller de siste årene.

Det kan være flere årsaker til dette misforholdet mellom antall registrerte ynglinger og beitenæringas observasjoner av, og tap til, gaupe. Den relativt lave ynglefrekvensen i nord kan være en av dem. Det kreves relativt sett flere individer i våre områder for å få én yngling pr. år, enn lenger sør. Klimaendringer og vanskelige sporforhold kan være en annen årsak, ved at man ikke lykkes med å registrere ynglinger som finner sted. Videre er det slik at sporingen i stor grad baseres på frivillige innmeldinger, mens det er relativt lite ferdsel i de mest aktuelle områdene innenfor registreringsperioden. Det kan også være av betydning at fraværet av kvotejakt medfører at det er færre med spesiell interesse og blikk for gaupespor, som ferdes i områdene.

Miljødirektoratets tildeling av øremerkede midler til gaupesporing til Statens naturoppsyn i Finnmark er ett av tiltakene for å imøtegå mistillit til bestandstallene, et annet er anvendelse av viltkamera som supplement til overvåkinga.